Svikefullhet refererer til egenskapen eller tilstanden av å være svikefull, det vil si å handle illojalt eller svike andre. Dette kan manifestere seg på mange måter, som for eksempel å lyve, å bedra eller å svike noen annens tillit.

Substantiv i bestemt form, entall.
Svikefullheten hennes var overraskende.
Substantiv
Grunnform: svikefullhet
Svikefullhetene var årsaken til at forholdet endte.
Svikefullheten hennes var overraskende.
Svikefullheter kan føre til store problemer.
Svikefullhet er en dårlig egenskap.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «svikefullheten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.














