Ordliste > s > sviker
svikere
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det finnes mange svikere i samfunnet.
De er svikere.
Svikere finnes overalt i verden.
Substantiv
Grunnform: sviker
- sviker (ubestemt entall)
- svikeren (bestemt entall)
- svikere (ubestemt flertall)
- svikerne (bestemt flertall)
- En person som sviker eller forråder andre, ofte på en måte som er skadelig eller urettferdig.
Svikernes ble straffet for sine handlinger.
Svikeren ble tatt av politiet.
Det finnes mange svikere i samfunnet.
Han er en sviker som aldri holder løftene sine.
Han er en sviker.
Svikeren ble straffet.
De er svikere.
Svikerne ble straffet.
Svikerne ble straffet for sine handlinger.
Svikeren ble utstøtt fra samfunnet.
Svikere finnes overalt i verden.
En sviker kan aldri bli tiltrodd igjen.
