svinger

svinger er en bøyningsform av svinge.

Betydning og eksempler

1. verb · presens

   Bevege seg med et kraftig, svevende eller sirkelformet rykk, for eksempel opp eller fram.

   • Han svang seg over gjerdet og landet på den andre siden.

2. verb · presens

   Bevege noe i en bue.

   • Hun svingte øksa i en bue mot vedkubben.

3. verb · presens

   Føre noe eller seg selv i en ny retning, eller endre retning ved å dreie eller vende.

   • Bilen svingte opp foran døra.

4. verb · presens

   Bevege seg gjentatte ganger fram og tilbake.

   • Grenene svingte fram og tilbake i vinden.

5. verb · presens

   Veksle mellom ulike tilstander eller nivåer; variere. Som adjektiv beskriver «svingende» noe som varierer.

   • Prisene svinger fra uke til uke.

6. verb · presens

   Om musikk: ha rytmisk driv. Som adjektiv beskriver «svingende» musikk med slikt driv.

   • Bandet spilte svingende jazz hele kvelden.

7. verb · presens

   I overført betydning: være preget av driv og intensitet.

   • Det svinger skikkelig av romanen, så hun leste den ut på én kveld.

8. verb · presens

   Brukt som kraftuttrykk i en ed.

   • For svingende, nå må vi komme oss av gårde!

Bøyning av svinge

verb · infinitiv

svinge

verb · presens

svinger

verb · infinitiv, passiv

svinges

verb · presens, passiv

svinges

verb · preteritum

svang / svinga / svinget / svingte

verb · perfektum partisipp

svunget / svinget / svingt / svinga

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

svunget / svinget / svingt / svinga

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

svunget / svungen / svinget / svingen / svingt / svinga

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

svungne / svingne / svingte / svinga / svingete / svingede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

svungne / svingne / svingte / svinga / svingete / svingede

verb · adjektiv, presens partisipp

svingende

verb · imperativ

sving

Oppdatert 2026-10-13.