svir

Denne ordformen har flere mulige opphav: svir og svi og svire. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av svir

substantiv
Drikking og festing, særlig når det foregår vilt og utsvevende.
- Etter flere dager med svir våknet han utslitt og med huset fullt av tomflasker.
substantiv
Stor nytelse eller fryd.
- For henne var det en svir å sitte ved vinduet og høre regnet tromme mot taket.

svir er en bøyningsform av svi.

verb · presens
Gi en brennende eller bitende smerte, for eksempel i huden eller øynene.
- Såret svir når jeg tar på det.
verb · presens
Gi mental smerte.
- Det sved i henne å bli utsatt for slik urett.
verb · presens
Lide for noe en har gjort; måtte unngjelde.
- Hvis du bryter klubbens regler, får du svi for det.
verb · presens
Brenne noe lett på overflaten slik at det blir skadet.
- Hun svidde fingertuppene da hun kom borti den varme ovnen.
verb · presens
Brenne inn et merke i noe.
- Han svidde inn navnet sitt på trestykket.
verb · presens
Koke noe slik at det danner seg skorper.
- Grøten svidde seg mens hun snudde ryggen til.

verb · infinitiv: svi
verb · presens: svir
verb · infinitiv, passiv: svis
verb · presens, passiv: svis
verb · preteritum: svidde / svei / sved
verb · perfektum partisipp: svidd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: svidd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: svidd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: svidde
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: svidde
verb · adjektiv, presens partisipp: sviende
verb · imperativ: svi

svir er en bøyningsform av svire.

verb · imperativ
Drikke alkohol og feste på en utsvevende måte.
- De sviret til langt på natt.

verb · infinitiv: svire
verb · presens: svirer
verb · infinitiv, passiv: svires
verb · presens, passiv: svires
verb · preteritum: svirte / sviret / svira
verb · perfektum partisipp: svirt / sviret / svira
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: svirt / sviret / svira
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: svirt / sviret / svira
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: svirte / svirede / svirete / svira
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: svirte / svirede / svirete / svira
verb · adjektiv, presens partisipp: svirende
verb · imperativ: svir

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «svir». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.