
Verb i fortid.
Foten hans svulmet opp etter å ha gått på en stein.
Benet hans svulmet etter å ha fått en skade.
Verb
Grunnform: svulme
Hun begynte å svulme opp etter å ha fått et slag.
Foten hans svulmet opp etter å ha gått på en stein.
Han har svulmet opp flere ganger etter å ha spist noe han ikke tåler.
Hun svuller opp hver gang hun får en allergisk reaksjon.
Hun begynte å svulme etter å ha fått et slag.
Benet hans svulmet etter å ha fått en skade.
Hun har svulmet siden hun fikk diagnosen.
Øyet hans svulmer etter å ha fått et slag.
















