tåke
Betydning og eksempler
substantiv
Små svevende vanndråper som dannes når lufta avkjøles under doggpunktet, og som gjør sikten dårlig eller helt borte.
- Tåka lå så tett over veien at sjåføren måtte kjøre sakte.
substantiv
I astronomi: et lyst eller mørkt område på himmelen som ligner en tåke.
- Gjennom teleskopet så de en lys stjernetåke mot den mørke himmelen.
substantiv
En uklar eller forvirret tilstand.
- Etter den lange forklaringen var hun helt i tåka og visste ikke hva hun skulle svare.
Bøyning av tåke
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tåke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.