tørne
Betydning og eksempler
verb
Feste noe ved å vikle det rundt en påle eller et annet feste.
- Hun tørnet tauet rundt pålen så båten lå støtt.
verb
Snu eller dreie noe rundt.
- Han tørnet håndtaket rundt for å åpne ventilen.
verb
Støte eller brase borti noe, eller kollidere med noe.
- Bilene tørnet sammen i krysset.
verb
Drive eller flyte omkring, særlig om en båt som beveger seg ukontrollert.
- Den lille båten tørnet rundt uten noen ved roret.
verb
Miste forstanden eller bli så opprørt at en ikke lenger tenker klart.
- Etter flere søvnløse netter følte hun at det hadde tørna for henne.
Bøyning av tørne
- verb · infinitiv
- tørne
- verb · presens
- tørner
- verb · infinitiv, passiv
- tørnes
- verb · presens, passiv
- tørnes
- verb · preteritum
- tørna / tørnet
- verb · perfektum partisipp
- tørna / tørnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tørna / tørnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tørna / tørnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tørna / tørnete / tørnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tørna / tørnete / tørnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tørnende
- verb · imperativ
- tørn
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tørne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.