tøvet

Denne ordformen har flere mulige opphav: tøvet og tøv og tøve. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tøvet

1. adjektiv

   Tåpelig eller tullete, ofte på en måte som virker useriøs.

   • Det var en tøvete påstand som ingen tok alvorlig.

Bøyning av tøvet

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tøvet

positiv, flertall

tøvete

positiv, bestemt, entall

tøvete

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

tøvet

tøvet er en bøyningsform av tøv.

Betydninger av tøv

1. substantiv · entall, bestemt

   Toskete påfunn, sludder eller usannhet.

   • Det er bare tøv at katten kan lese avisa.

Bøyning av tøv

entall, ubestemt

tøv

entall, bestemt

tøvet

flertall, ubestemt

tøv

flertall, bestemt

tøva / tøvene

tøvet er en bøyningsform av tøve.

Betydninger av tøve

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Snakke usant eller si noe tull og vrøvl.

   • Du tøver hvis du sier at katten kan lese.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Være treg med å gjøre noe eller nøle i stedet for å handle.

   • Hun tøvet lenge før hun svarte på spørsmålet.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Behandle ull eller andre materialer slik at fibrene filtrer seg sammen og materialet blir tettere og tykkere.

   • Hun tøver ullen til et tykt sitteunderlag.

Bøyning av tøve

verb · infinitiv

tøve

verb · presens

tøver

verb · infinitiv, passiv

tøves

verb · presens, passiv

tøves

verb · preteritum

tøva / tøvet / tøvde

verb · perfektum partisipp

tøva / tøvet / tøvd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

tøva / tøvet / tøvd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tøva / tøvet / tøvd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

tøva / tøvete / tøvde / tøvede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

tøva / tøvete / tøvde / tøvede

verb · adjektiv, presens partisipp

tøvende

verb · imperativ

tøv

Oppdatert 2026-10-14.