tøyle
Betydning og eksempler
verb
Styre en hest ved hjelp av tøyler eller tømmer.
- Rytteren tøylet hesten forsiktig gjennom porten.
verb
Ta kontroll over eller beherske noe.
- Hun måtte tøyle iveren mens hun ventet på resultatet.
substantiv
Reim på hver side av et bissel, som brukes til å styre hesten med når man rir.
- Rytteren holdt tøylene løst mens hesten gikk rolig.
substantiv
Brukes i uttrykk for å ha, ta eller gi fra seg styring, makt eller kontroll.
- Etter møtet tok hun tøylene og ledet prosjektet videre.
Bøyning av tøyle
- verb · infinitiv
- tøyle
- verb · presens
- tøyler
- verb · infinitiv, passiv
- tøyles
- verb · presens, passiv
- tøyles
- verb · preteritum
- tøyla / tøylet
- verb · perfektum partisipp
- tøyla / tøylet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tøyla / tøylet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tøyla / tøylet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tøyla / tøylete / tøylede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tøyla / tøylete / tøylede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tøylende
- verb · imperativ
- tøyl
- entall, ubestemt
- tøyle
- entall, bestemt
- tøylen
- flertall, ubestemt
- tøyler
- flertall, bestemt
- tøylene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tøyle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.