tak
Betydning og eksempler
substantiv
Den øverste delen av en bygning, som avslutter den oppover og beskytter mot været.
- Hytta hadde et torvtak som holdt regnet ute.
substantiv
Den innvendige, øverste flaten i et rom; himlingen.
- Lampa hang fra taket i stua.
substantiv
En øvre grense eller begrensning, for eksempel for en kostnad eller rente.
- Leieavtalen satte et kostnadstak for hvor mye utgiftene kunne øke.
substantiv
Det å gripe eller holde fast i noe; et grep.
- Hun fikk godt tak i tauet før hun begynte å klatre.
substantiv
Det at noe fester seg eller holder fast; feste eller hold.
- Ankeret fikk godt tak i bunnen.
substantiv
Kontroll eller overtak over noen eller noe.
- Treneren hadde taket på kampen etter pause.
substantiv
En kraftig bevegelse med arm, hånd eller redskap; et strøk eller drag.
- Hun tok et kraftig spadetak i den harde jorda.
substantiv
En fysisk styrkeprøve mellom personer.
- De tok et tak på gresset for å finne ut hvem som var sterkest.
substantiv
En anstrengelse eller påkjenning, fysisk eller mentalt.
- Det var et tungt tak å komme seg gjennom den lange arbeidsdagen.
substantiv
Kraft og mot til å gjøre noe; viljestyrke.
- Det var tak i henne da hun fortsatte å øve selv om det var vanskelig.
substantiv
Et plutselig anfall av sykdom eller smerte.
- Smerten kom i tak og fikk ham til å stanse arbeidet.
substantiv
En avgrenset strekning, periode eller bolk, eller et enkelt tilfelle, etappe eller rykk.
- Hun arbeidet i tak med ryddingen og tok pauser imellom.
substantiv
Den delen av et redskap som en holder i.
- Han grep håndtaket på kosten og begynte å feie.
Bøyning av tak
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tak». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.