takle
Betydning og eksempler
verb
Vikle en tauende rundt seg selv eller en annen del av tauet for å hindre at den rakner.
- Hun taklet tauenden for å hindre at den raknet.
verb
Rigge et fartøy ved å utstyre det med takkelasje.
- Mannskapet taklet fartøyet før det skulle ut på sjøen.
verb
I lagidrett: angripe en motspiller for å ta ballen eller pucken fra vedkommende.
- Forsvareren taklet motspilleren og tok ballen.
verb
Ordne opp i eller mestre noe, eller angripe det.
- Hun taklet problemet rolig og fant en løsning.
Bøyning av takle
- verb · infinitiv
- takle
- verb · presens
- takler
- verb · infinitiv, passiv
- takles
- verb · presens, passiv
- takles
- verb · preteritum
- takla / taklet
- verb · perfektum partisipp
- takla / taklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- takla / taklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- takla / taklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- takla / taklete / taklede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- takla / taklete / taklede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- taklende
- verb · imperativ
- takl / takle
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «takle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.