talla

Denne ordformen har flere mulige opphav: tall og talle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

talla er en bøyningsform av tall.

Betydninger av tall

1. substantiv · flertall, bestemt

   Matematisk enhet som brukes ved telling og regning, og som uttrykker en verdi.

   • Hun sorterte kortene etter om tallene var oddetall eller partall.

2. substantiv · flertall, bestemt

   Symbol eller tegn som står for et tall.

   • På klokken var timene skrevet med romertall.

3. substantiv · flertall, bestemt

   Mengden av noe; antallet.

   • Elevtallet i klassen økte da flere elever begynte.

4. substantiv · flertall, bestemt

   Grammatisk kategori som viser om et begrep omfatter én eller flere enheter; numerus.

   • På kurset øvde de på å bøye substantiv i entall og flertall.

Bøyning av tall

entall, ubestemt

tall

entall, bestemt

tallet

flertall, ubestemt

tall

flertall, bestemt

talla / tallene

talla er en bøyningsform av talle.

Betydninger av talle

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Trampe eller tråkke jorda fast.

   • Bonden tallet jorda rundt gjerdestolpene.

Bøyning av talle

verb · infinitiv

talle

verb · presens

taller

verb · infinitiv, passiv

talles

verb · presens, passiv

talles

verb · preteritum

talla / tallet

verb · perfektum partisipp

talla / tallet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

talla / tallet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

talla / tallet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

talla / tallete / tallede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

talla / tallete / tallede

verb · adjektiv, presens partisipp

tallende

verb · imperativ

tall

Oppdatert 2026-10-13.