tanke
Betydning og eksempler
verb
Fylle en tank med flytende drivstoff eller et annet stoff.
- Vi måtte tanke flyet før avgang.
substantiv
Det å tenke; tankevirksomhet.
- Etter en lang dag trengte hun ro til å samle tankene.
substantiv
Noe man tenker på, som en forestilling i bevisstheten.
- Tanken på en rolig helg gjorde henne glad.
substantiv
En måte å tenke om noe på; en oppfatning, idé eller formening.
- Han hadde høye tanker om sine egne evner.
substantiv
Evnen til å tenke; forstand eller intelligens.
- Tanken kan utforske spørsmål som ikke har enkle svar.
substantiv
En plan eller hensikt; det en ønsker å oppnå med en handling.
- Tanken bak forslaget var å gjøre hverdagen enklere.
substantiv
Medfølende omtanke eller hensyn for andre.
- Hun sendte en varm tanke til dem som hadde det vanskelig.
Bøyning av tanke
- verb · infinitiv
- tanke
- verb · presens
- tanker
- verb · infinitiv, passiv
- tankes
- verb · presens, passiv
- tankes
- verb · preteritum
- tanka / tanket
- verb · perfektum partisipp
- tanka / tanket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tanka / tanket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tanka / tanket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tanka / tankete / tankede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tanka / tankete / tankede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tankende
- verb · imperativ
- tank
- entall, ubestemt
- tanke
- entall, bestemt
- tanken
- flertall, ubestemt
- tanker
- flertall, bestemt
- tankene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tanke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.