Ordliste > t > tankefullhet
tankefullhetene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Tankefullhetene deres var gjensidige.
Substantiv
Grunnform: tankefullhet
- tankefullhet (ubestemt entall)
- tankefullheten (bestemt entall)
- tankefullheter (ubestemt flertall)
- tankefullhetene (bestemt flertall)
- Tankefullhet er en dyd som handler om å være oppmerksom på andre menneskers følelser og behov, og å vise dem respekt og omsorg.
Hun uttrykte sin tankefullhet overfor familien.
Tankefullheten hennes var tydelig.
De viste mange tankefullheter mot hverandre.
Tankefullhetene deres var gjensidige.
