teit
Denne ordformen har flere mulige opphav: teit og teite. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av teit
adjektiv
Om tau og lignende: stram og uten slakk.
- Tauet var så teit at det ikke hang ned mellom festene.
adjektiv
Om en person: dum, med dårlig evne til å tenke og forstå.
- Han følte seg teit da han ikke skjønte den enkle beskjeden.
Bøyning av teit
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- teit
- positiv, flertall
- teite
- positiv, bestemt, entall
- teite
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- teit
- Ordform
- teitere
- ubestemt
- teitest
- bestemt
- teiteste
teit er en bøyningsform av teite.
Betydninger av teite
verb · imperativ
Stramme noe slik at det blir stramt eller spent.
- Hun teitet vantet til seilet satt stramt.
verb · imperativ
Bli stram eller spent.
- Kjettingen teiter når lasten trekkes opp.
Bøyning av teite
- verb · infinitiv
- teite
- verb · presens
- teiter
- verb · infinitiv, passiv
- teites
- verb · presens, passiv
- teites
- verb · preteritum
- teita / teitet
- verb · perfektum partisipp
- teita / teitet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- teita / teitet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- teita / teitet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- teita / teitete / teitede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- teita / teitete / teitede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- teitende
- verb · imperativ
- teit
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «teit». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.