tell

tell er en bøyningsform av telle.

Betydning og eksempler

1. verb · imperativ

   Fastslå antallet enheter i en mengde ved å gå gjennom dem én etter én, for eksempel ved å peke eller nevne dem.

   • Hun telte koppene i skapet for å finne ut hvor mange hun hadde.

2. verb · imperativ

   Si tallene etter hverandre i den rekkefølgen de står i tallrekken; også følge eller markere takten.

   • Barna telte høyt til tolv før leken begynte.

3. verb · imperativ

   Holde oversikt over noe ved å føre tall eller følge med på hvor mye eller hvor mange det er.

   • Vi teller dagene til ferien begynner.

4. verb · imperativ

   Ha betydning eller verdi; være viktig eller gjelde.

   • I konkurransen teller bare svarene som er levert før fristen.

5. verb · imperativ

   Ha et bestemt antall personer eller ting; omfatte et visst antall.

   • Laget teller tolv spillere denne sesongen.

Bøyning av telle

verb · infinitiv

telle

verb · presens

teller

verb · infinitiv, passiv

telles

verb · presens, passiv

telles

verb · preteritum

telte / talte / tellet

verb · perfektum partisipp

telt / talt / tellet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

telt / talt / tellet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

telt / talt / tellet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

telte / talte / tellede / tellete

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

telte / talte / tellede / tellete

verb · adjektiv, presens partisipp

tellende

verb · imperativ

tell

Oppdatert 2026-10-13.