Ordliste > t > temperament
temperamentet
Substantiv i bestemt form, entall.
Temperamentet hans gjør ham til en god venn.
Temperamentet hennes er veldig sterkt.
Hans temperamentet er veldig sterkt.
Hun har et vanskelig temperamentet.
Substantiv
Grunnform: temperament
- temperament (ubestemt entall)
- temperamentet (bestemt entall)
- temperamenter (ubestemt flertall)
- temperamenta (bestemt flertall)
- temperamentene (bestemt flertall)
- Temperament refererer til en persons karakter eller personlighet, som er en kombinasjon av deres følelser, tanker og atferd.
Hun har flere temperamentene som gjør henne til en god leder.
Temperamentet hans gjør ham til en god venn.
Mennesker har forskjellige temperamenter som påvirker deres atferd.
Et godt temperament er viktig for å lykkes i livet.
Hun har flere temperamenta.
Temperamentet hennes er veldig sterkt.
Det finnes mange ulike temperamenter.
Hun har et sterkt temperament.
Hun har flere sterke temperamentene.
Hans temperamentet er veldig sterkt.
Temperamenter kan være forskjellige.
Et temperament kan være vanskelig å forstå.
Hun har et vanskelig temperamentet.
Hun har et vanskelig temperament.
De har vanskelige temperamentene.
De har vanskelige temperamenter.
