testamentere
Betydning og eksempler
verb
Bestemme i et testament at noen skal få noe som arv.
- Hun testamenterte huset til niesen sin.
Bøyning av testamentere
- verb · infinitiv
- testamentere
- verb · presens
- testamenterer
- verb · infinitiv, passiv
- testamenteres
- verb · presens, passiv
- testamenteres
- verb · preteritum
- testamenterte
- verb · perfektum partisipp
- testamentert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- testamentert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- testamentert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- testamenterte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- testamenterte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- testamenterende
- verb · imperativ
- testamenter
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «testamentere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.