tiden
tiden er en bøyningsform av tid.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Fenomenet der hendelser og tilstander følger en irreversibel utvikling fra fortiden, gjennom nåtiden og mot framtiden, ofte målt i timer, dager eller år.
- Tiden går mens vi venter på bussen.
substantiv · entall, bestemt
Et tidsrom noe varer, eller hvor lang tid det tar før noe er ferdig.
- Hun fikk god tid til å gjøre oppgaven ferdig.
substantiv · entall, bestemt
Et bestemt tidspunkt eller øyeblikk.
- På samme tid hver dag tar han en kort pause.
substantiv · entall, bestemt
En lengre, avgrenset periode i historien, ofte med særpreg som gjør den til en egen epoke eller tidsalder.
- Romanen skildrer en tid da mange mennesker bodde på landsbygda.
substantiv · entall, bestemt
En måte å beregne og dele inn tiden på.
- Togtidene er oppgitt etter norsk tid.
substantiv · entall, bestemt
En del av døgnet.
- På denne tiden av døgnet er gatene nesten tomme.
substantiv · entall, bestemt
I grammatikk: en bøyningskategori for verb som uttrykker tempus.
- I grammatikkundervisningen lærte elevene om verbets tider.
Bøyning av tid
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tiden». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.