tiende

Denne ordformen har flere mulige opphav: tiende og tie. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tiende

1. substantiv

   Avgift til kirken i eldre tid, ofte på en tidel av årets avling eller inntekt.

   • Bonden betalte tiende av avlingen til kirken.

2. substantiv

   Frivillig gave som gis til kirkelig arbeid.

   • Hun ga en tiende til menighetens arbeid blant mennesker i nød.

3. adjektiv

   Som står på plass nummer ti i en rekkefølge, eller som gjelder den tiende enheten.

   • De møttes hvert tiende år for å markere jubileet.

Bøyning av tiende

entall, ubestemt

tiende

entall, bestemt

tienden

flertall, ubestemt

tiender

flertall, bestemt

tiendene

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tiende

positiv, flertall

tiende

positiv, bestemt, entall

tiende

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

tiende

tiende er en bøyningsform av tie.

Betydninger av tie

1. verb · adjektiv, presens partisipp

   Slutte å snakke eller lage lyd.

   • Etter at læreren ba dem tie, ble det stille i klasserommet.

2. verb · adjektiv, presens partisipp

   La være å nevne noe.

   • Avisen valgte å ikke tie om feilene i rapporten.

3. verb · adjektiv, presens partisipp

   Holde på en hemmelighet uten å røpe det man vet.

   • Hun tiet med det hun hadde hørt, selv da venninnen spurte.

Bøyning av tie

verb · infinitiv

tie

verb · presens

tier

verb · infinitiv, passiv

ties

verb · presens, passiv

ties

verb · preteritum

tidde / tiet

verb · perfektum partisipp

tidd / tiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

tidd / tiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tidd / tiet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

tidde / tiede / tiete

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

tidde / tiede / tiete

verb · adjektiv, presens partisipp

tiende

verb · imperativ

ti

Oppdatert 2026-10-13.