tikk
Denne ordformen har flere mulige opphav: tikk og tikke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av tikk
substantiv
Et lett slag eller støt.
- Hun ga bordplaten et lite tikk med knoken.
substantiv
En barnelek der det gjelder å nå igjen en deltaker og gi hen et slag idet man roper «sisten».
- I leken tikk tok hun igjen broren sin og slo ham lett idet hun ropte «sisten».
substantiv
En tikkende lyd.
- Et svakt tikk kom fra klokken på hylla.
interjeksjon
Brukes for å gjengi lyden av et lite, jevnt smell.
- Tikk, tikk, sa den lille klokken.
Bøyning av tikk
- entall, ubestemt
- tikk
- entall, bestemt
- tikken / tikket
- flertall, ubestemt
- tikker / tikk
- flertall, bestemt
- tikkene / tikka
- Ordform
- tikk
tikk er en bøyningsform av tikke.
Betydninger av tikke
verb · imperativ
Gi et lett slag eller støt.
- Hun tikket ham lett på skulderen for å få oppmerksomheten hans.
verb · imperativ
Leke en lek der man tikker eller berører en annen for å gjøre vedkommende til den som skal tikke videre.
- Barna tikket hverandre på lekeplassen og løp av gårde.
verb · imperativ
Lage en monoton rekke av korte, kneppende lyder med små, jevne mellomrom.
- Klokka tikket stille på veggen mens hun leste.
Bøyning av tikke
- verb · infinitiv
- tikke
- verb · presens
- tikker
- verb · infinitiv, passiv
- tikkes
- verb · presens, passiv
- tikkes
- verb · preteritum
- tikka / tikket
- verb · perfektum partisipp
- tikka / tikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tikka / tikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tikka / tikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tikka / tikkete / tikkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tikka / tikkete / tikkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tikkende
- verb · imperativ
- tikk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tikk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.