Ordliste > t > tilbakehold
tilbakeholdingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Tilbakeholdingen var nødvendig for å unngå konflikter.
Substantiv
Grunnform: tilbakehold
- tilbakeholding (ubestemt entall)
- tilbakeholdingen (bestemt entall)
- tilbakeholdinger (ubestemt flertall)
- tilbakeholdingene (bestemt flertall)
- tilbakeholder (presens)
- tilbakeholdt (preteritum)
- har tilbakeholdt (perfektum)
- tilbakeholde (infinitiv)
- Tilbakeholdingen refererer til prosessen eller handlingen av å holde noe tilbake eller begrense tilgang til noe. Dette kan være nødvendig i ulike situasjoner, som for å unngå konflikter eller å beskytte noen eller noe.
Jeg prøver å tilbakeholde mine følelser.
Jeg tilbakeholdt mine følelser i går.
Jeg har tilbakeholdt mine følelser siden i går.
Jeg tilbakeholder mine følelser nå.
Tilbakeholdingene var nødvendige for å unngå konflikter.
Tilbakeholdingen var nødvendig for å unngå konflikter.
Det var flere tilbakeholdinger under møtet.
Det var en tilbakeholding under møtet.
