tilkomme
Betydning og eksempler
verb
komme til eller oppstå i tillegg til noe som allerede finnes
- Tilkomne generasjoner vil møte andre utfordringer enn dagens.
verb
tilfalle noen som en rettighet eller noe vedkommende har krav på
- Hun fikk utbetalt beløpet som tilkom henne etter avtalen.
verb
være noens rett, plikt eller oppgave
- Det tilkommer styret å avgjøre hvordan midlene skal fordeles.
Bøyning av tilkomme
- verb · infinitiv
- tilkomme
- verb · presens
- tilkommer
- verb · infinitiv, passiv
- tilkommes
- verb · presens, passiv
- tilkommes
- verb · preteritum
- tilkom
- verb · perfektum partisipp
- tilkommet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tilkommet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tilkommet / tilkommen
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tilkomne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tilkomne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tilkommende
- verb · imperativ
- tilkom
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tilkomme». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.