tilstøyte
Betydning og eksempler
verb
Hende eller skje med noen, ofte om noe uventet eller ubehagelig.
- Hun fryktet at det kunne tilstøyte broren noe vondt.
Bøyning av tilstøyte
- verb · infinitiv
- tilstøyte
- verb · presens
- tilstøyter
- verb · infinitiv, passiv
- tilstøytes
- verb · presens, passiv
- tilstøytes
- verb · preteritum
- tilstøytte
- verb · perfektum partisipp
- tilstøytt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tilstøytt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tilstøytt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tilstøytte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tilstøytte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tilstøytende
- verb · imperativ
- tilstøyt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tilstøyte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.