tilvære
Betydning og eksempler
substantiv
Det å være til; eksistens eller liv.
- Etter ulykken kjempet hun for å bevare tilværet sitt.
Bøyning av tilvære
- entall, ubestemt
- tilvære
- entall, bestemt
- tilværet
- flertall, ubestemt
- tilværer
- flertall, bestemt
- tilværa / tilværene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tilvære». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.