Ordliste > t > toppform
toppform
Substantiv i ubestemt form, entall.
Den beste toppform er sjelden.
En toppform er nødvendig for å vinne.
En toppform i idretten.
Han har en toppform.
Laget er i toppform.
Substantiv
Grunnform: toppform
- toppform (ubestemt entall)
- toppforma (bestemt entall)
- toppformen (bestemt entall)
- toppformers (ubestemt flertall)
- toppformer (ubestemt flertall)
- toppformene (bestemt flertall)
- Toppforma refererer til noe som er i sin beste eller mest optimale tilstand. Dette kan være en persons fysiske eller mentale tilstand, eller en organisasjons eller et systems ytelse.
De beste toppformene i idretten.
De er i toppformene sine.
De har flere toppformer.
Den beste toppform er sjelden.
Den beste toppformen i idretten.
Det finnes mange toppformer.
En toppform er nødvendig for å vinne.
En toppform i idretten.
Flere toppformer i idretten.
Han er i toppformen sin.
Han har en toppform.
Hun var i toppforma si.
Laget er i toppform.
Laget er i toppformen.
Laget er i toppformene.
Laget har flere toppformer.
Løperne var i toppformene sine.
Toppformen vant konkurransen.
Toppformene vant konkurransen.
Toppformers er nødvendig for å vinne.
