
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun kjøpte en toppleilighet i Oslo.
En toppleilighet er en leilighet som er plassert på toppen av en bygning.
Substantiv
Grunnform: toppleilighet
Hun kjøpte en toppleilighet i Oslo.
Toppleiligheten hadde en stor balkong.
Det er mange toppleiligheter i byen.
Toppleilighetene i bygningen er svært dyre.
Toppleilighetene i bygningen har utsikt over hele byen.
Toppleiligheten på toppen av bygningen er den mest luksuriøse.
Det finnes mange toppleiligheter i byen med spesielle fasiliteter.
En toppleilighet er en leilighet som er plassert på toppen av en bygning.
















