Ordliste > t > totalitet
totalitet
Substantiv i ubestemt form, entall.
En totalitet av disse elementene er nødvendig.
En totalitet av et system kan være kompleks.
Substantiv
Grunnform: totalitet
- totalitet (ubestemt entall)
- totaliteten (bestemt entall)
- totaliteter (ubestemt flertall)
- totalitetene (bestemt flertall)
- Totalitet refererer til helheten eller summen av alle deler, ofte brukt i sammenhenger som diskuterer komplekse systemer eller ideer. Begrepet brukes for å beskrive hvordan enkelte deler sammen danner en større helhet, og hvordan denne helheten har egenskaper og karakteristika som ikke kan forklares ved å se på delene hver for seg.
Totalitetene av disse faktorene må vurderes nøye.
Totaliteten av situasjonen er veldig kompleks.
Det finnes mange totaliteter i denne sammenhengen.
En totalitet av disse elementene er nødvendig.
Totalitetene av systemene er komplekse.
Totaliteten av systemet er kompleks.
Totaliteter av systemer kan være komplekse.
En totalitet av et system kan være kompleks.
