trøbbel
Betydning og eksempler
substantiv
Noe som gjør en oppgave eller situasjon vanskelig, som bryderi, en vanske eller et problem.
- Hun fikk trøbbel med bilen da motoren ikke startet.
substantiv
En utsatt eller farlig situasjon.
- De kom i trøbbel da båten begynte å ta inn vann.
Bøyning av trøbbel
- entall, ubestemt
- trøbbel
- entall, bestemt
- trøbbelet
- flertall, ubestemt
- trøbbel / trøbler
- flertall, bestemt
- trøbla / trøblene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «trøbbel». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.