trøster
Denne ordformen har flere mulige opphav: trøster og trøst og trøste. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av trøster
substantiv
Person som gir noen trøst eller støtte når de har det vanskelig.
- Hun var en god trøster da venninnen var lei seg.
Bøyning av trøster
trøster er en bøyningsform av trøst.
Betydninger av trøst
substantiv · flertall, ubestemt
Lindring eller oppmuntring som gir støtte når noen opplever sorg eller motgang.
- Etter den tunge dagen var det en trøst å snakke med en venn.
Bøyning av trøst
- entall, ubestemt
- trøst
- entall, bestemt
- trøsta / trøsten
- flertall, ubestemt
- trøster
- flertall, bestemt
- trøstene
trøster er en bøyningsform av trøste.
Betydninger av trøste
verb · presens
Gi noen støtte og oppmuntring for å lindre sorg eller fortvilelse.
- Hun trøstet vennen sin da han var lei seg.
Bøyning av trøste
- verb · infinitiv
- trøste
- verb · presens
- trøster
- verb · infinitiv, passiv
- trøstes
- verb · presens, passiv
- trøstes
- verb · preteritum
- trøsta / trøstet
- verb · perfektum partisipp
- trøsta / trøstet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- trøsta / trøstet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- trøsta / trøstet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- trøsta / trøstete / trøstede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- trøsta / trøstete / trøstede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- trøstende
- verb · imperativ
- trøst
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «trøster». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.