trøtte

Denne ordformen har flere mulige opphav: trøtte og trøtt. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av trøtte

verb
Gjøre noen trøtt eller lei ved å kjede dem.
- De trøttet gjestene med altfor detaljerte forklaringer.

verb · infinitiv: trøtte
verb · presens: trøtter
verb · infinitiv, passiv: trøttes
verb · presens, passiv: trøttes
verb · preteritum: trøttet / trøtta
verb · perfektum partisipp: trøttet / trøtta
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: trøttet / trøtta
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: trøttet / trøtta
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: trøttete / trøttede / trøtta
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: trøttete / trøttede / trøtta
verb · adjektiv, presens partisipp: trøttende
verb · imperativ: trøtt

trøtte er en bøyningsform av trøtt.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Uten krefter eller energi; matt, slapp eller sliten.
- Etter flere timer med tungt arbeid følte hun seg trøtt.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som kjenner trang til å sove; søvnig.
- Etter den lange kjøreturen var han så trøtt at han nesten sovnet i stolen.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som har gått lei av noe eller kjenner seg lei og oppgitt over det.
- Hun var blitt skoletrøtt og gruet seg til å åpne læreboka.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som gjør en trøtt fordi det er uinteressant eller kjedelig.
- Filmen var så trøtt at hun sluttet å følge med.

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «trøtte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.