trakke
Betydning og eksempler
verb
sette foten mot et underlag og gå eller trå på samme sted
- Han trakket rundt på samme gulvflekk mens han ventet.
verb
bevege seg til fots, ofte stadig fram og tilbake eller omkring
- Hun trakket omkring i byen mens hun lette etter en butikk.
verb
stampe eller jevne noe ved å presse det sammen med føttene
- De trakket høyet sammen i lasset.
verb
sette foten på eller i noe
- Barnet trakket i sølepytten på vei hjem.
Bøyning av trakke
- verb · infinitiv
- trakke
- verb · presens
- trakker
- verb · infinitiv, passiv
- trakkes
- verb · presens, passiv
- trakkes
- verb · preteritum
- trakket / trakka
- verb · perfektum partisipp
- trakket / trakka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- trakket / trakka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- trakket / trakka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- trakkede / trakkete / trakka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- trakkede / trakkete / trakka
- verb · adjektiv, presens partisipp
- trakkende
- verb · imperativ
- trakk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «trakke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.