trakter
Denne ordformen har flere mulige opphav: trakter og trakt og trakte og traktere. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av trakter
substantiv
Apparat som brukes til å lage kaffe ved trakting.
- Hun satte på trakteren før frokosten.
Bøyning av trakter
trakter er en bøyningsform av trakt.
Betydninger av trakt
substantiv · flertall, ubestemt
Et større område eller strøk, særlig en del av landet.
- Det er mange små gårder i traktene rundt bygda.
substantiv · flertall, ubestemt
Et kjegleformet, hult redskap med en tut nederst, brukt særlig til å helle væske over i beholdere med smal hals.
- Hun helte saften gjennom en trakt og ned i flaska.
substantiv · flertall, ubestemt
En hul gang eller passasje som er formet slik at den minner om en trakt.
- Vinden suste gjennom trakten mellom fjellveggene.
Bøyning av trakt
- entall, ubestemt
- trakt
- entall, bestemt
- trakta / trakten
- flertall, ubestemt
- trakter
- flertall, bestemt
- traktene
trakter er en bøyningsform av trakte.
Betydninger av trakte
verb · presens
Lage en drikk ved å la varmt vann trekke gjennom et tørket eller oppmalt stoff slik at vannet tar til seg smak.
- Hun trakter kaffe før gjestene kommer.
Bøyning av trakte
- verb · infinitiv
- trakte
- verb · presens
- trakter
- verb · infinitiv, passiv
- traktes
- verb · presens, passiv
- traktes
- verb · preteritum
- trakta / traktet
- verb · perfektum partisipp
- trakta / traktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- trakta / traktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- trakta / traktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- trakta / traktete / traktede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- trakta / traktete / traktede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- traktende
- verb · imperativ
- trakt
trakter er en bøyningsform av traktere.
Betydninger av traktere
verb · imperativ
Servere mat og drikke for noen; beverte.
- Verten trakterte gjestene med kaffe og kaker.
verb · imperativ
Behandle noen eller noe dårlig.
- Barna trakterte den gamle leken så hardt at den gikk i stykker.
verb · imperativ
Kunne bruke eller mestre et instrument eller en annen ferdighet.
- Hun trakterer pianoet dyktig.
Bøyning av traktere
- verb · infinitiv
- traktere
- verb · presens
- trakterer
- verb · infinitiv, passiv
- trakteres
- verb · presens, passiv
- trakteres
- verb · preteritum
- trakterte
- verb · perfektum partisipp
- traktert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- traktert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- traktert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- trakterte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- trakterte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- trakterende
- verb · imperativ
- trakter
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «trakter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.