trang
Betydning og eksempler
substantiv
Det å trenge noe eller ha behov for det.
- Etter den lange turen kjente hun en sterk trang til å sove.
substantiv
En indre drift eller et press som gir lyst til å gjøre noe.
- Han kjente en sterk skapertrang og begynte å tegne igjen.
adjektiv
Som har for liten plass eller liten bredde; smal eller snever. Brukt som adverb betyr det at noen eller noe har liten plass.
- De bodde trangt i den lille leiligheten.
adjektiv
Svært innskrenket eller snever, særlig om perspektiv eller forståelse.
- Hun hadde et trangt perspektiv på hva som kunne være en god løsning.
adjektiv
Økonomisk vanskelig; fattigslig. Brukt som adverb om å ha lite penger.
- Familien satt trangt i det etter at inntekten ble redusert.
Bøyning av trang
- entall, ubestemt
- trang
- entall, bestemt
- trangen
- flertall, ubestemt
- tranger
- flertall, bestemt
- trangene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- trang
- positiv, flertall
- trange
- positiv, bestemt, entall
- trange
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- trangt
- Ordform
- trangere
- ubestemt
- trangest
- bestemt
- trangeste
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «trang». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.