trass
Denne ordformen har flere mulige opphav: trass og trasse. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av trass
substantiv
Oppsetsig og gjenstridig holdning.
- Gutten viste trass da han nektet å rydde rommet.
preposisjon
Brukes for å uttrykke at noe skjer selv om en omstendighet kunne ha hindret det.
- Trass i det dårlige været dro familien på tur.
Bøyning av trass
- entall, ubestemt
- trass
- entall, bestemt
- trassen
- flertall, ubestemt
- trasser
- flertall, bestemt
- trassene
- Ordform
- trass
trass er en bøyningsform av trasse.
Betydninger av trasse
verb · imperativ
sette seg opp mot noen eller noe og nekte å rette seg etter det
- Hun trasset foreldrene sine og gikk ut uten lov.
verb · imperativ
oppføre seg ulydig, sta eller gjenstridig
- Barnet trasset og nektet å ta på seg jakken.
Bøyning av trasse
- verb · infinitiv
- trasse
- verb · presens
- trasser
- verb · infinitiv, passiv
- trasses
- verb · presens, passiv
- trasses
- verb · preteritum
- trassa / trasset
- verb · perfektum partisipp
- trassa / trasset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- trassa / trasset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- trassa / trasset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- trassa / trassete / trassede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- trassa / trassete / trassede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- trassende
- verb · imperativ
- trass
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «trass». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.