treff

Denne ordformen har flere mulige opphav: treff og treffe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av treff

1. substantiv

   Det at noe rammer eller når målet sitt, særlig ved skyting.

   • Skytteren fikk innertreff på blinkskiva.

2. substantiv

   Et tilfeldig møte eller en tilfeldig hendelse der noe faller sammen.

   • At de begge valgte den samme boka, var et merkelig sammentreff.

3. substantiv

   Det at mennesker møtes, eller en sammenkomst der de møtes.

   • Foreningen arrangerte et ungdomstreff på biblioteket.

4. substantiv

   I IT: En enhet med informasjon som samsvarer med det som søkes etter.

   • Søket på etternavnet ga flere treff i databasen.

Bøyning av treff

entall, ubestemt

treff

entall, bestemt

treffet

flertall, ubestemt

treff

flertall, bestemt

treffa / treffene

treff er en bøyningsform av treffe.

Betydninger av treffe

1. verb · imperativ

   Møte noen eller komme i kontakt med dem, enten ved å være sammen eller støte på dem.

   • Vi skal treffe hverandre til lunsj i morgen.

2. verb · imperativ

   Komme borti noe eller noen, eller ramme et mål eller en flate.

   • Ballongen traff bakken med et dunk.

3. verb · imperativ

   Lykkes med et valg eller en handling, for eksempel ved å velge eller gjøre noe på en måte som fungerer godt.

   • Hun traff godt med timingen da hun ventet med å sende meldingen.

4. verb · imperativ

   Vekke følelser eller påvirke noen sterkt, også ved å berøre et sårt punkt.

   • Filmen traff henne midt i hjertet.

5. verb · imperativ

   Skildre eller uttrykke noe på en slående og presis måte.

   • Kritikken traff godt da den satte ord på problemene.

6. verb · imperativ

   Gjøre eller foreta noe, særlig et valg eller en beslutning.

   • Etter en lang diskusjon traff de en beslutning.

Bøyning av treffe

verb · infinitiv

treffe

verb · presens

treffer

verb · infinitiv, passiv

treffes

verb · presens, passiv

treffes

verb · preteritum

traff

verb · perfektum partisipp

truffet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

truffet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

truffet / truffen

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

trufne

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

trufne

verb · adjektiv, presens partisipp

treffende

verb · imperativ

treff

Oppdatert 2026-10-13.