trege

Denne ordformen har flere mulige opphav: trege og treg. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av trege

1. verb

   å kjenne anger eller sorg over noe

   • Hun treget på at hun ikke hadde sagt fra tidligere.

Bøyning av trege

verb · infinitiv

trege

verb · presens

treger

verb · infinitiv, passiv

treges

verb · presens, passiv

treges

verb · preteritum

trega / treget

verb · perfektum partisipp

trega / treget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

trega / treget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

trega / treget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

trega / tregete / tregede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

trega / tregete / tregede

verb · adjektiv, presens partisipp

tregende

verb · imperativ

treg

trege er en bøyningsform av treg.

Betydninger av treg

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som beveger seg eller skjer sakte; brukt adverbielt betyr det at noe foregår langsomt.

   • Skrivingen gikk tregt, så hun rakk bare én side før pausen.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som fungerer langsomt eller dårlig.

   • Den gamle låsen var så treg at hun måtte vri nøkkelen flere ganger.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som oppfattes å tenke langsomt og dårlig; dum.

   • Han virket treg da han ikke forsto den enkle beskjeden.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som ikke vekker interesse eller engasjement, men virker ensformig og trøttende.

   • Hun syntes foredraget var tregt og måtte anstrenge seg for å følge med.

Bøyning av treg

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

treg

positiv, flertall

trege

positiv, bestemt, entall

trege

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

tregt

Ordform

tregere

ubestemt

tregest

bestemt

tregeste

Oppdatert 2026-10-13.