ordlista.no

trekker

Denne ordformen har flere mulige opphav: trekker og trekke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av trekker

  1. substantiv

    Redskap som brukes til å skru eller trekke noe opp, ofte som etterledd i sammensatte ord.

    • Hun brukte en korketrekker til å åpne flasken.

Bøyning av trekker

entall, ubestemt
trekker
entall, bestemt
trekkeren
flertall, ubestemt
trekkere
flertall, bestemt
trekkerne

trekker er en bøyningsform av trekke.

Betydninger av trekke

  1. verb · presens

    føre eller dra noe fra ett sted til et annet.

    • Hun trakk vogna bort fra døra og ut på gårdsplassen.
  2. verb · presens

    flytte seg selv fra ett sted til et annet.

    • Da gjestene kom, trakk barna inn på rommet sitt.
  3. verb · presens

    suge eller lokke til seg; tiltrekke.

    • Den nye utstillingen trekker mange besøkende til museet.
  4. verb · presens

    ta noe opp eller fram.

    • Hun trakk en kølapp fra dispenseren.
  5. verb · presens

    dra andre med seg eller bringe dem inn i en situasjon.

    • Han prøvde å trekke flere kolleger med seg i prosjektet.
  6. verb · presens

    komme fram til en konklusjon eller fastsette et skille.

    • Etter samtalen trakk de en grense mellom jobb og fritid.
  7. verb · presens

    slutte å la noe gjelde, ta det tilbake eller skrote det.

    • Etter en ny vurdering trakk de tilbake tillatelsen.
  8. verb · presens

    avgjøre noe ved slump eller tilfeldig utvelging.

    • De trakk om hvem som skulle velge film.
  9. verb · presens

    nøle mens en snakker eller dra på det før en svarer.

    • Hun trakk på svaret før hun sa hva hun mente.
  10. verb · presens

    dra fordel av eller gjøre bruk av noe.

    • Laget trakk på erfaringen til de mer rutinerte spillerne.
  11. verb · presens

    I matlaging: tilberede en råvare ved å la den ligge i væske som holdes opp mot kokepunktet.

    • La pølsene trekke i varmt vann før servering.
  12. verb · presens

    redusere en mengde ved å ta en del fra den; subtrahere.

    • Trekk to fra fem, så står du igjen med tre.
  13. verb · presens

    forflytte seg i flokk, ofte mellom områder; migrere.

    • Fuglene trekker sørover når høsten kommer.
  14. verb · presens

    gi trekk, det vil si føre til at luft beveger seg gjennom eller fra et sted.

    • Det trekker fra døra når den ikke er ordentlig lukket.

Bøyning av trekke

verb · infinitiv
trekke
verb · presens
trekker
verb · infinitiv, passiv
trekkes
verb · presens, passiv
trekkes
verb · preteritum
trakk
verb · perfektum partisipp
trukket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
trukket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
trukket / trukken
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
trukne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
trukne
verb · adjektiv, presens partisipp
trekkende
verb · imperativ
trekk

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «trekker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.