trekker
Denne ordformen har flere mulige opphav: trekker og trekke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av trekker
substantiv
Redskap som brukes til å skru eller trekke noe opp, ofte som etterledd i sammensatte ord.
- Hun brukte en korketrekker til å åpne flasken.
Bøyning av trekker
trekker er en bøyningsform av trekke.
Betydninger av trekke
verb · presens
føre eller dra noe fra ett sted til et annet.
- Hun trakk vogna bort fra døra og ut på gårdsplassen.
verb · presens
flytte seg selv fra ett sted til et annet.
- Da gjestene kom, trakk barna inn på rommet sitt.
verb · presens
suge eller lokke til seg; tiltrekke.
- Den nye utstillingen trekker mange besøkende til museet.
verb · presens
ta noe opp eller fram.
- Hun trakk en kølapp fra dispenseren.
verb · presens
dra andre med seg eller bringe dem inn i en situasjon.
- Han prøvde å trekke flere kolleger med seg i prosjektet.
verb · presens
komme fram til en konklusjon eller fastsette et skille.
- Etter samtalen trakk de en grense mellom jobb og fritid.
verb · presens
slutte å la noe gjelde, ta det tilbake eller skrote det.
- Etter en ny vurdering trakk de tilbake tillatelsen.
verb · presens
avgjøre noe ved slump eller tilfeldig utvelging.
- De trakk om hvem som skulle velge film.
verb · presens
nøle mens en snakker eller dra på det før en svarer.
- Hun trakk på svaret før hun sa hva hun mente.
verb · presens
dra fordel av eller gjøre bruk av noe.
- Laget trakk på erfaringen til de mer rutinerte spillerne.
verb · presens
I matlaging: tilberede en råvare ved å la den ligge i væske som holdes opp mot kokepunktet.
- La pølsene trekke i varmt vann før servering.
verb · presens
redusere en mengde ved å ta en del fra den; subtrahere.
- Trekk to fra fem, så står du igjen med tre.
verb · presens
forflytte seg i flokk, ofte mellom områder; migrere.
- Fuglene trekker sørover når høsten kommer.
verb · presens
gi trekk, det vil si føre til at luft beveger seg gjennom eller fra et sted.
- Det trekker fra døra når den ikke er ordentlig lukket.
Bøyning av trekke
- verb · infinitiv
- trekke
- verb · presens
- trekker
- verb · infinitiv, passiv
- trekkes
- verb · presens, passiv
- trekkes
- verb · preteritum
- trakk
- verb · perfektum partisipp
- trukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- trukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- trukket / trukken
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- trukne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- trukne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- trekkende
- verb · imperativ
- trekk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «trekker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.