tripp

Denne ordformen har flere mulige opphav: tripp og trippe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tripp

substantiv
En kortvarig reise eller liten tur.
- Vi tok en tripp nordover i helgen.
substantiv
En tilstand der en er påvirket av et hallusinerende rusmiddel.
- Han var på tripp etter å ha tatt et hallusinerende rusmiddel.

tripp er en bøyningsform av trippe.

verb · imperativ
Gå med korte, lette skritt.
- Barnet trippet bortover gangen.
verb · imperativ
Stå og flytte føttene urolig på stedet.
- Hun trippet mens hun ventet på at døren skulle åpnes.

verb · infinitiv: trippe
verb · presens: tripper
verb · infinitiv, passiv: trippes
verb · presens, passiv: trippes
verb · preteritum: trippa / trippet
verb · perfektum partisipp: trippa / trippet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: trippa / trippet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: trippa / trippet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: trippa / trippete / trippede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: trippa / trippete / trippede
verb · adjektiv, presens partisipp: trippende
verb · imperativ: tripp

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tripp». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.