tristhet
Betydning og eksempler
substantiv
Det å være lei seg eller nedstemt.
- Det var tydelig tristhet i stemmen hennes da hun fortalte om tapet.
substantiv
Noe som virker trist eller mangler livlighet.
- Tristheten i den tomme gata gjorde at hun snudde og gikk hjem.
Bøyning av tristhet
- entall, ubestemt
- tristhet
- entall, bestemt
- tristheta / tristheten
- flertall, ubestemt
- tristheter
- flertall, bestemt
- tristhetene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tristhet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.