Ordliste > t > troende
troende
Substantiv i ubestemt form, entall.
En troende hadde sagt at han hadde sett et mirakel.
Han er en troende person.
Substantiv
Grunnform: troende
- En som har tro eller tilhørighet til en bestemt religion eller livssyn. En troende kan være en person som har en sterk tro på en bestemt gud eller en bestemt religiøs lære.
De er troende mennesker.
De troendene som hadde samlet seg i kirken.
Den troenden som hadde vært på pilegrimsreise.
En troende hadde sagt at han hadde sett et mirakel.
Han er en troende person.
Mange troende hadde møtt opp på møtet.
Troenden har rett til å utøve sin tro.
Troendene samles i kirken hver søndag.
