tromme
Betydning og eksempler
verb
Slå på en tromme, ofte for å holde eller markere en rytme.
- Hun trommet takten med hendene på bordplaten.
verb
Lage en lyd som minner om trommeslag.
- Regnet trommet mot taket mens hun leste.
substantiv
Et slaginstrument med en hul kropp og utspent skinn som spilles ved å slå på det.
- Han øvde på stortromma før korpsøvelsen.
Bøyning av tromme
- verb · infinitiv
- tromme
- verb · presens
- trommer
- verb · infinitiv, passiv
- trommes
- verb · presens, passiv
- trommes
- verb · preteritum
- tromma / trommet
- verb · perfektum partisipp
- tromma / trommet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tromma / trommet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tromma / trommet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tromma / trommete / trommede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tromma / trommete / trommede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- trommende
- verb · imperativ
- trom
- entall, ubestemt
- tromme
- entall, bestemt
- tromma / trommen
- flertall, ubestemt
- trommer
- flertall, bestemt
- trommene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tromme». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.