troner
troner er en bøyningsform av trone.
Betydning og eksempler
verb · presens
Sitte høyt og markant, eller være plassert slik at man dominerer omgivelsene.
- Fjellet troner over dalen og er synlig fra gården.
substantiv · flertall, ubestemt
Kostbar og utsmykket, ofte opphøyd stol for en monark, pave eller annen høytstående person.
- Kongen satte seg på tronen under seremonien.
substantiv · flertall, ubestemt
En monarks stilling som øverste statsoverhode eller den tilhørende regjeringsmakten.
- Etter abdikasjonen gikk tronen videre til den neste i arverekken.
substantiv · flertall, ubestemt
Ledende eller dominerende posisjon i idrett eller en annen konkurranse.
- Etter flere seire beholdt laget tronen i ligaen.
Bøyning av trone
- verb · infinitiv
- trone
- verb · presens
- troner
- verb · infinitiv, passiv
- trones
- verb · presens, passiv
- trones
- verb · preteritum
- trona / tronet
- verb · perfektum partisipp
- trona / tronet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- trona / tronet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- trona / tronet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- trona / tronete / tronede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- trona / tronete / tronede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tronende
- verb · imperativ
- tron
- entall, ubestemt
- trone
- entall, bestemt
- trona / tronen
- flertall, ubestemt
- troner
- flertall, bestemt
- tronene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «troner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.