tross
Denne ordformen har flere mulige opphav: tross og trosse. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av tross
substantiv
Sta og lite medgjørlig holdning; trass eller egenrådighet.
- Hun nektet å samarbeide av ren tross.
preposisjon
Brukes for å vise at noe skjer selv om en omstendighet kunne ha hindret det.
- Tross all motgang ga hun ikke opp.
Bøyning av tross
- entall, ubestemt
- tross
- entall, bestemt
- trossen
- flertall, ubestemt
- trosser
- flertall, bestemt
- trossene
- Ordform
- tross
tross er en bøyningsform av trosse.
Betydninger av trosse
verb · imperativ
å sette seg opp mot eller handle i strid med noe, som et forbud eller en regel
- Han trosset forbudet og gikk inn likevel.
Bøyning av trosse
- verb · infinitiv
- trosse
- verb · presens
- trosser
- verb · infinitiv, passiv
- trosses
- verb · presens, passiv
- trosses
- verb · preteritum
- trossa / trosset
- verb · perfektum partisipp
- trossa / trosset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- trossa / trosset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- trossa / trosset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- trossa / trossete / trossede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- trossa / trossete / trossede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- trossende
- verb · imperativ
- tross
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tross». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.