trumfer

Denne ordformen har flere mulige opphav: trumf og trumfe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

trumfer er en bøyningsform av trumf.

Betydninger av trumf

1. substantiv · flertall, ubestemt

   En kortfarge som i et kortspill har høyere verdi enn de andre fargene og kan stikke kort i dem.

   • Ruter er trumf, så hun kunne stikke kløver med ruterkortet sitt.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Et kort i trumffargen, som kan brukes til å stikke kort i andre farger.

   • Hun brukte en trumf for å ta stikket.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Et argument eller annet middel som gir noen en fordel og kan bidra til at de vinner; brukt overført om en sterk ressurs.

   • Da forhandlingene låste seg, la hun fram trumfen sin: et forslag begge parter kunne godta.

Bøyning av trumf

entall, ubestemt

trumf

entall, bestemt

trumfen

flertall, ubestemt

trumfer / trumf

flertall, bestemt

trumfene

trumfer er en bøyningsform av trumfe.

Betydninger av trumfe

1. verb · presens

   I kortspill stikke et kort fra en annen farge med et trumfkort.

   • Hun trumfet med hjerter da hun ikke hadde flere kort i den utspilte fargen.

2. verb · presens

   Få noe gjennom eller skaffe seg noe ved å presse eller tvinge seg fram.

   • Flertallet trumfet sitt forslag gjennom uten å lytte til innvendingene.

3. verb · presens

   Være viktigere eller bedre enn noe annet og derfor gå foran det.

   • I denne vurderingen trumfer sikkerheten alle andre hensyn.

Bøyning av trumfe

verb · infinitiv

trumfe

verb · presens

trumfer

verb · infinitiv, passiv

trumfes

verb · presens, passiv

trumfes

verb · preteritum

trumfa / trumfet

verb · perfektum partisipp

trumfa / trumfet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

trumfa / trumfet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

trumfa / trumfet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

trumfa / trumfete / trumfede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

trumfa / trumfete / trumfede

verb · adjektiv, presens partisipp

trumfende

verb · imperativ

trumf

Oppdatert 2026-10-13.