tryte
Betydning og eksempler
verb
Ta slutt eller bli brukt opp, slik at det ikke er mer igjen av noe.
- Kreftene tryter når hun har gått langt i motbakke.
substantiv
En fersk- og brakkvannsfisk med mørke tverrbånd og piggstråler på den fremre ryggfinnen, også kalt abbor.
- Han fikk en tryte på kroken i ferskvannet.
substantiv
Et annet navn på skinntryte, også kalt blokkebær.
- Hun plukket tryter langs skogsstien.
Bøyning av tryte
- verb · infinitiv
- tryte
- verb · presens
- tryter
- verb · infinitiv, passiv
- trytes
- verb · presens, passiv
- trytes
- verb · preteritum
- traut
- verb · perfektum partisipp
- trytt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- trytt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- trytt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- trytte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- trytte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- trytende
- verb · imperativ
- tryt
- entall, ubestemt
- tryte
- entall, bestemt
- tryta / tryten
- flertall, ubestemt
- tryter
- flertall, bestemt
- trytene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tryte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.