ordlista.no

tryte

Betydning og eksempler

  1. verb

    Ta slutt eller bli brukt opp, slik at det ikke er mer igjen av noe.

    • Kreftene tryter når hun har gått langt i motbakke.
  2. substantiv

    En fersk- og brakkvannsfisk med mørke tverrbånd og piggstråler på den fremre ryggfinnen, også kalt abbor.

    • Han fikk en tryte på kroken i ferskvannet.
  3. substantiv

    Et annet navn på skinntryte, også kalt blokkebær.

    • Hun plukket tryter langs skogsstien.

Bøyning av tryte

verb · infinitiv
tryte
verb · presens
tryter
verb · infinitiv, passiv
trytes
verb · presens, passiv
trytes
verb · preteritum
traut
verb · perfektum partisipp
trytt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
trytt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
trytt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
trytte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
trytte
verb · adjektiv, presens partisipp
trytende
verb · imperativ
tryt
entall, ubestemt
tryte
entall, bestemt
tryta / tryten
flertall, ubestemt
tryter
flertall, bestemt
trytene

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tryte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.