ordlista.no

tukler

Denne ordformen har flere mulige opphav: tukkel og tukle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

tukler er en bøyningsform av tukkel.

Betydninger av tukkel

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    Vanskelighet eller plunder, ofte med mye fikling for å få noe til.

    • Det ble mye tukkel med å få den gamle sykkelen til å virke.

Bøyning av tukkel

entall, ubestemt
tukkel
entall, bestemt
tukkelet
flertall, ubestemt
tukkel / tukler
flertall, bestemt
tukla / tuklene

tukler er en bøyningsform av tukle.

Betydninger av tukle

  1. verb · presens

    Ta på eller fikle med noe med fingrene, ofte ved å plukke på det eller manøvrere det.

    • Hun satt og tuklet med glidelåsen på jakka.
  2. verb · presens

    Forandre noe på en måte som gjør det dårligere, eller ødelegge det.

    • De tuklet med reglene, så avtalen ble vanskeligere å følge.
  3. verb · presens

    Ta på noen eller seg selv med seksuell hensikt; tafse eller klå.

    • Hun sa tydelig fra at han ikke skulle tukle med henne.

Bøyning av tukle

verb · infinitiv
tukle
verb · presens
tukler
verb · infinitiv, passiv
tukles
verb · presens, passiv
tukles
verb · preteritum
tukla / tuklet
verb · perfektum partisipp
tukla / tuklet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
tukla / tuklet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
tukla / tuklet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
tukla / tuklete / tuklede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
tukla / tuklete / tuklede
verb · adjektiv, presens partisipp
tuklende
verb · imperativ
tukle / tukl

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tukler». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.