Ordliste > t > tukting
tukting
Substantiv i ubestemt form, entall.
En tukting kan være nødvendig for å korrigere dårlig atferd.
En tukting kan være nødvendig i noen situasjoner.
Substantiv
Grunnform: tukting
- tukting (ubestemt entall)
- tuktingen (bestemt entall)
- tuktinga (bestemt entall)
- tuktinger (ubestemt flertall)
- tuktingene (bestemt flertall)
- Tukting er en handling eller prosess hvor noen blir disciplinert eller korrigert, ofte i en kontekst av oppdragelse eller gjengivelse av ordensregler. Det kan være en nødvendig del av oppdragelsen, men det er viktig å huske at tukting også kan ha negative effekter hvis den ikke utføres på en riktig måte.
Barnas tuktingene var veldig effektive.
Hun hadde ansvar for tuktinga av den nye hunden.
Det finnes mange ulike tuktinger for å oppnå god disiplin.
En tukting kan være nødvendig for å korrigere dårlig atferd.
Barnets tuktingene var effektive.
Tuktingen av barnet var nødvendig.
Foreldrene brukte flere tuktinger på barnet.
En tukting kan være nødvendig i noen situasjoner.
