tun

Denne ordformen har flere mulige opphav: tun og tune. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tun

1. substantiv

   Åpen, flat plass mellom husene på en gård eller et lignende sted.

   • Barna lekte på gårdstunet mellom husene.

2. substantiv

   Området på en gård der husene står, i motsetning til markene rundt.

   • De gikk hjem gjennom tunet mens bonden arbeidet på markene omkring.

3. substantiv

   En gruppe hus som hører til samme gårdsbruk.

   • Gården hadde to tun, med bolighusene samlet i det ene.

4. substantiv

   En gruppe bygninger, institusjoner eller lignende som hører sammen.

   • Det nye helsetunet samlet flere kommunale tjenester på ett sted.

Bøyning av tun

entall, ubestemt

tun

entall, bestemt

tunet

flertall, ubestemt

tun

flertall, bestemt

tuna / tunene

tun er en bøyningsform av tune.

Betydninger av tune

1. verb · imperativ

   Stille inn en radio eller annen mottaker med en tuner for å ta inn ønsket frekvens.

   • Hun tuner radioen inn på kanalen hun vil høre.

Bøyning av tune

verb · infinitiv

tune

verb · presens

tuner

verb · infinitiv, passiv

tunes

verb · presens, passiv

tunes

verb · preteritum

tuna / tunet

verb · perfektum partisipp

tuna / tunet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

tuna / tunet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tuna / tunet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

tuna / tunete / tunede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

tuna / tunete / tunede

verb · adjektiv, presens partisipp

tunende

verb · imperativ

tun

Oppdatert 2026-10-13.