tunge

Denne ordformen har flere mulige opphav: tunge og tung. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tunge

1. substantiv

   Et beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr.

   • Hun bet seg i tunga da hun smakte på den varme suppen.

2. substantiv

   Tunge fra et dyr, tilberedt og servert som mat.

   • Påsmurte smørbrød med oksetunge sto klare til lunsj.

3. substantiv

   Evnen til å uttrykke seg muntlig, særlig på en skarp eller sårende måte.

   • Med en skarp tunge svarte hun på den spydige kommentaren.

4. substantiv

   Et språk, særlig omtalt som et tungemål.

   • Han lærte en fremmed tunge for å kunne snakke med naboene.

5. substantiv

   En langstrakt del eller form som ligner en tunge, for eksempel en utstikkende eller smal del av noe.

   • En smal landtunge strakte seg ut i innsjøen.

6. substantiv

   En fisk i tungefamilien, Solea solea.

   • Hun kjøpte en fersk tunge hos fiskehandleren.

Bøyning av tunge

entall, ubestemt

tunge

entall, bestemt

tunga / tungen

flertall, ubestemt

tunger

flertall, bestemt

tungene

tunge er en bøyningsform av tung.

Betydninger av tung

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Som har forholdsvis høy vekt, i motsetning til noe lett.

   • Hun måtte bruke begge armene for å løfte den tunge esken.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Stor og massiv, eller sterk.

   • Tunge fjell reiste seg bak den lille hytta.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Dypt og fast, særlig om søvn.

   • Etter den lange turen sov han tungt hele natten.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Trykkende eller tyngende, fysisk eller mentalt.

   • Et tungt ansvar hvilte på henne etter at hun ble valgt til leder.

5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Dorsk, sliten eller uten energi.

   • Etter den søvnløse natten kjente hun seg tung i kroppen.

6. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Vanskelig eller krevende; også om noe som går tregt eller sent.

   • Den tunge teksten måtte hun lese flere ganger før hun forsto den.

7. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   På en måte som fører med seg mye strev; slitsomt.

   • Etter skaden gikk det tungt for ham å komme tilbake i trening.

8. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Preget av alvor, tristhet eller smerte.

   • Hun sendte ham et tungt blikk da hun fortalte om tapet.

Bøyning av tung

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tung

positiv, flertall

tunge

positiv, bestemt, entall

tunge

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

tungt

Ordform

tyngre

ubestemt

tyngst

bestemt

tyngste

Oppdatert 2026-10-13.